

|
ANGI MEG FØR DET ER FOR SEINT
Installasjon med tekst og lyd
- Det er ikke meg imot at de lurer på hva jeg holder på med,
men det brant jo plutselig over et stort område. Det var en stund jeg angra skikkelig, men da brant det jo voldsomt.
- Akkurat idet det eksploderer liksom, så er jo min
følelse at dette er mer, dette er alvorlig, dette er voldsomt, dette skulle jeg ikke gjort. I det øyeblikket det eksploderer og jeg springer som en gærning opp forbi smia og opp på muren, og begynner å kaste snø! Da er det sånn at: dette skulle jeg gjort hele tida egentlig.
Fra en lyddusj høres en pyromans bekjennelser. På veggen ved siden av er en setning i speilfolie, montert i hodehøyde: Angi meg før det er for seint.
En natt vil jeg gjøre det grundigere enn nå. Et stykke unna, i galleriets inngangsparti, spiller to store
konserthøyttalere lyden av hus som brenner.
En motivasjon bak installasjonen er å vise koblingene mellom det dagligdagse livet, og en tabubelagt skikkelse og handling. Lyden av hus som brenner frembringer redsel - brannen i inngangspartiet iscenesetter fraværet av en mulig konflikt og er et forsøk på å manifestere en opplevelse av angst i det offentlige rommet. Pyromanen kommer til uttrykk gjennom stemmen, noe som passer en person som ønsker å være anonym, og i monologen trer motstridende sider av han fram. Monologen har et dokumentarisk preg, og mannens begjær og engasjement er gjenkjennelig, selv om å gjøre det han snakker om vil være å gå langt over grensen for det de fleste anser som normalt. Mens publikun hører på det han forteller speiles de i utsagnet på veggen, og gjøres delaktige.
Installasjonen ble til i en stemning av økt bevissthet om en kollektiv uro, som ble koblet med en lyst til å aksjonere. Flyene som fløy inn i World Trade Center i New York, og det økte fokuset
på terror og fare, skapte raskt en paranoia, og akslererte farten mot et økt klima for ekstreme
ytringer og handlinger.
Installasjonen ble vist på Stenersen Museet i Oslo 2002.
tilbake |