HVA SKULLE JEG GJORT UTEN MORA MI - DEL 2

To videoprojeksjoner: Den ene viser en kvinne som står i en stue og synger en godnattsang. Videobildet er forstørret opp. Det dekker rommets kortvegg, og fortsetter videre opp i taket og over tilskueren. Sangen fyller rommet. Forstørrelsen gjør morsskikkelsen både monumental, skummel og komisk, og samtidig blir avstanden større til tilskueren nede på gulvet. Den andre projeksjonen er i størrelse 1:1, og viser portrettet av en kvinne. En stol og høretelefoner er plassert foran veggen den vises på, slik at det virker som om hun sitter og snakker til den som sitter der. Kvinnen snakker om morsrollen og om forholdet til datteren. Det kommer bla.a fram at forholdet hun har til datteren må vike for kjærligheten til Gud. Gulvet i utstillingsrommet er dekket av fargede plastikkballer. Slike som finnes i lekerommet hos Ikea.

På åpningen satt den syngende kvinnen i en bil som sto parkert utenfor galleriet , opplyst av noen enkle spotlys. Hun skrev brev til datteren som hun hang opp på veggene i galleriets inngangsparti. Det hang fra før av et hundretalls postkort, brev o.l. der, datert fra omkring den tiden jeg lærte å lese, og framover.

Installasjonen ble vist på Galleri 21:24 i Oslo, og var et samarbeid med Janne Solgaard.

                                                                                                                                                                                                                                               tilbake