RAPPORT FRA EN FORSTAD

Performance vist på gruppeutstillingen Jenny Lou på Pickled Art Gallery i forstaden Fei Cia Cun utenfor Bejing.

En tekst lest på norsk og kinesisk av norges kulturattache i Kina, markerte åpningen av utstillingen og begynnelsen på performancen. Teksten var skrevet i Bejing og i Groruddalen. Langs veien som leder opp til galleriet var det plassert modeller av hus. Disse husene var laget av fraktekasser fra Ericsson. Arbeidere fra stedet, menn og kvinner, sto foran hvert sitt hus. På kommando og i et koreografert rituale, helte de bensin over husene og tente på.

I Bejing erfarte jeg folks optimisme når det gjaldt framtida, både i forhold til modernisering og utsikter til økt levestandard. Samtidig blandet usikkerheten seg inn. Hva vil nye levemåter og livsvilkår innebære? Byggingen av drabantby-Oslo, preget av 60-åras positive og funksjonalistiske framtidstro, er et eksempel på en europeisk parallell til urbaniseringen av Kina, selv om målestokken var en helt annen.
Jeg ønsket å sette fokus på situasjonen, gjennom å engasjere arbeiderne på stedet i en aksjon. Aktørene som deltok i performancen var innflyttere fra landsbygda, hadde erfart rivingen av av landsbyene, og var blant dem som tok arbeid på de nye byggeplassene. Husene representerte i sin enkle form et universellt hus. En kinesisk tradisjon er å brenne noe når en slektning dør, som en gave til den døde. Ritualet har forandret seg i takt med den økonomiske utviklingen, fra enkle gullpapir til store papirmodeller av hus og biler. Ildens konnotasjoner forandres på samme måte etter de kulturelle omgivelsene, samtidig som det finnes en universell forståelse av ildens positive og negative kraft. Som aksjonen, tilhører den både opprør, feiring og ødeleggelse.

                                                                                                  tilbake