UTEN DEM VIRKER NATTEN SVART OG DET BLIR UMULIG Å NAVIGERE
Et mailintervju publisert i Morgenbladet og katalogen for avgangsutstillingen ved Statens Kunstakademi 2002
På vei ut av en kunstutdanning, har vi undersøkt hvilke holdninger kunstnere har til det å operere i kunstverdenen. Vi har intervjuet 18 kunstnere, som til sammen utgjør en mangfoldig representasjon av norsk kunstscene. De er utøvere, professorer, kuratorer, gallerister, eller ledere for kunstorganisasjoner, og har alle en kunstfaglig utdannelse.
Vi har ville få fram holdninger, bevisste og de som kanskje ikke er så synlige. Holdninger hos hver enkelt kunstner som blir tydeligere når de settes sammen med flere. Gjennom denne oppramsingen av svar, oppstår det ubevisste mønstre vi heller ikke kunne sett på forhånd. På denne måten oppstår en slags kropp eller skikkelse, som vi også er en del av, en skikkelse som uttrykker sin eksistens på en motstridende måte.
Av: Bodil Furu og Linn Ulvin
Det er en del utenfor akademiene som ikke forstår kunstutdanningens betydning, og når man går der kan det også noen ganger være vanskelig å skjønne hva man gjør der.
Hva tenkte du om kunstakademiet da du startet?
Jeg så på akademiet som et fristed, en mulighet til å surre rundt, sette meg inn i nye ting, få ny input, en avansert lekeplass.
Hans Christian Gilje
Jeg var full av optimisme og ambisjoner, men ble fort ganske forvirret. Akademiet fungerte på en måte som en avlæring av gamle ideer om kunstnersubjektet, til fordel for en kritisk vinkling. Det var nødvendig å miste alle romantiske illusjoner om kunst, men motsatsen viste seg å være mist like pragmatisk. Horisonten var utvidet, forvirringen lå vel i at jeg ikke hadde funnet noe som kunne erstatte den gamle troen på verket, og at kunstnerrollen ikke var så enkelt definerbar som jeg trodde. Produksjonen sank til bunnivå, og jeg begynte å engasjere meg i og undersøke alle feltene innefor og rundt kunstinstitusjonen.
Tone Hansen
Jeg forestilte meg at kunstakademiet var et sted for aktiv virksomhet og engasjement. Jeg så for meg lærere og studenter med bestemte meninger i voldsomme diskusjoner.
Toril Goksøyr
Da jeg startet på kunstakademiet, var jeg overbevist om at jeg var en Utvalgt.
Lotte Konow Lund
Jeg syntes kunstutdanningen var en fin utdanning. Den representerte en bevisstgjøring i forhold til samfunnet og kulturen rundt.
Knut Åsdam
Jeg følte meg hjemme. Alle former for sekter har en tendens til ikke å bli forstått av omgivelsene.
Hilde Rognskog
Da jeg startet på kunstakademiet var jeg lykkelig.
Camilla Martens
I løoet av tiden på kunstakademiet følte jeg meg som en kasteball mellom forskjellige teoretiske og filisofiske forelesninger, workshops og gjestelærere. Jeg fikk ikke gjort stort praktisk arbeid, men kunstverdenen åpnet seg opp, og jeg ble bevisstgjort på godt og vondt.
Bjørn Bjarre
Jeg tenkte woooow, 4 år til å fritt utvikle kunstnerskapet mitt.
Aneè Olofsson
Selv om det er lenge siden husker jeg at jeg var begeistret da jeg gikk inn døra på Hochschule der Kunste, følelsen av å komme inn i en ny verden, og attpåtil tilhøre en spesiell gruppe. Jeg jobbet mye, fordi jeg hadde lært av kunstnervenner at kunst er arbeid og ikke talent. Samtidig var jeg veldig forvirreyt. Institusjonen tilbød ikke nok kunskap og utfordret ikke studentene, slik at begynnerentusiasmen ble holdt i live.
Dagmar Demming
Da jeg var liten, skrev moren min en lapp som hun hang over skrivebordet: Arbeid, arbeid, arbeid, Marina. Det var hennes måte å fortelle meg hvor viktig utdanning var. Kunstutdanningen min bestod av mye praktisk og teoretisk undervisning, og mange eksamener. Skolen startet 7.15 om morgenen, og professoren stod og ventet på oss i døra. Hvis du kom etter 7.15 fikk du et minus i boka, og hvis du hadde mer enn tre av dem, bestod du ikke året. Det var jerndisiplin.
Marina Abramovic
Hva tenkte du da du gikk ut?
Akademier er først og fremst en unik mulighet til å fordype seg i arbeid og seg selv, uten nødvendigvis å måtte vise det fram for offentligheten. Men akademiet er en beskyttet tilværelse, og 4 år kan være i lengste laget, både i forhold til en ensretting i måten å tenke på og virkeligheten som venter etter akademiet.
Hans Christian Gilje
Nå har jeg begynt.
Stein Rønning
Jeg bestemte meg for at uansett hva jeg skulle tjene penger på, skulle det på en eller annen måte ha med kunst å gjøre.
Lotte Konow Lund
I begynnelsen gjemte jeg meg bort fra alle de som var interessert i det jeg gjorde. Jeg hadde ingen ide om hvordan man strukturerte sin virksomhet fra et atelier, og det vet jeg fremdeles lite om. På det punktet feilet kunstutdanningen totalt.
Knut Åsdam
Da jeg sluttet var jeg om ikke lykkelig, så i hvert fall veldig glad.
Camilla Martens
Da jeg gikk ut av akademiet var jeg despereat og usikker. Kanskje et bra utgangspunkt, men jeg hadde ikke lært en eneste ting om kunstpolitikk, organisasjon eller formidling. På akademiet ble kunst som begrep dekonstruert, og jeg brukte noen år etterpå til å gjenvinne gleden ved å lage noe. Den viktigste lærdommen fra tiden på akademiet, var at kunst blir til i dialog med andre mennesker.
Bjørn Bjarre
Jeg gikk ut to ganger, først fra Vestlandets Kunstakademi i Bergen, med en følelse av at jeg hadde jukset til meg en gullmedalje av papp. To år senere gikk jeg ut av Det Kongelige Danske Kunstakademi, med en litt klarere visjon om hva jeg ville.
Beate C. Rønning
Jeg hadde tro på at kunstakademiet kunne gi meg viktige erfaringer og nødvendig kunnskap for å videreutvikle meg selv som menneske og kunstner. Men for å være ærlig tenkte jeg først og fremst at det var en viktig institusjon karriere- og statusmessig. Jeg var naiv som student, ofte på en litt usympatisk måte, og de viktigste lærdommene har tatt tid å erkjenne. Det viktigste tross alt er at jeg fikk en utdannelse.
Anders Eiebakke
Da jeg gikk ut hadde jeg fått innsikt i hva kunstverdenen består av, og hvordan den drives av et symbolsk og hierarkist system. Videre lærte Kunstakademiet meg at hvis man skulle velge å følge opp, så gjøres det ved at man bruker litt tid på å velge seg en eller annen problemstillingsstrategi, for så å bruke resten av tiden på å konstituere, vedlikeholde og videreutvikle denne strategien institusjonelt.
Matias Faldbakken
Før jeg begynte på en kunstutdannelse tenkte jeg at vi har alle en veldig kort tid her på planeten, og det gjelder å bruke den best mulig i forhold til hvor utfordringene ligger.
Mikkel McAlinden
Jeg tenkte: Nå vil jeg gjøre alt annet enn å jobbe med billedkunst, jeg dro til Amsterdam for å gå på en skole for eksperimentell bevegelse. Etterpå begynte jeg paradoksalt nok på Blindern, stedet jeg noen år tidligere ikke ville være en del av. Etter så mange smakebiter på retninger, navn og begreper, var det på tide å gå i dybden. Men jeg velger å si at det er billedkunst jeg har holdt på med hele tiden.
Anne Karin Jortveit
Endelig. Jeg følte meg klar til å "face the real artworld". Jeg hadde skaffet meg gangske mange kontakter i løpet av akademitiden og allerede hatt en del utstillinger.
Anee Olofsson
Jeg gikk omkring med hendene i lommene og tenkte. Etter et år startet jeg å arbeide igjen, og forandret arbeidsmåte totalt.
Dagmar Demming
Det tok veldig lang tid å bli kvitt utdannelsen, men det er en viktig base, og jeg tror disiplinen var nyttig. Når jeg underviser selv nå, er disiplin viktig. Det er en escape frame, hvor du kan fokusere tankene dine og få gjort noe. Det blir så uproduktivt hvis du snakker om frihet, frihet, frihet.
Marina Abramovic
For mange er det viktigere å være kunstner enn å lage kunst. Hvor viktig er det å være kunstner for deg?
Som kunstner har man en litt annen tilnærming til verden, og det tror jeg er viktig å holde på når man jobber med andre faggrupper. Samtidig synes jeg at kunstnere har en tendens til å fokusere litt vel mye på sin egen rolle og person, i forhold til eget arbeid.
Hans Christian Gilje
For meg er det viktigere hva som fremstilles, enn om det er gjort av en kunstner. Produksjonen av kunstnerrollen er ikke så viktig. De forskjelligste folk gjør de forskjelligste ting, enten de driver med media, kunst eller næringsliv. Produktet av deres virksomhet gjør en forkskjell, rollen er et produkt av hva de gjør.
Stein Rønning
Det er ikke så viktig hva jeg kaller meg. Begrepet kunstner inneholder så mange motstridende posisjoner og er ikke så ensartet at det har så stor betydning. Jeg mener, du kan være nazikunstner og du kan være hippiekunstner. Det jeg gjør faller innenfor kategoriene av kunst, og blir uansett en del av diksusjonen om hva kunst er.
Knut Åsdam
Kunst er en kulturell konstruksjon på linje med kunstneren. Visse utttrykk i visse deler av offentligheten, regnes som kunst. Laget uten denne sosiale konstruksjonen, kunne det vært TV-programmer eller frivillig arbeid for Frelsesarmen.
Beate C. Rønning
Grunnen til at noen anser det som viktigere å være kunstner enn å lage kunst, er at selve meningsproduktet er blitt en såpass flyktig størrelse, at det ikke er umiddelbart formålstjenlig å stresse betydningen av et eventuellt produkt, fremfor den åpen-endede prosessen for frembringelse av mening, som meningsprodusenten beskjeftiger seg med.
Matias Faldbakken
At noen skulle synes det er viktigere å være kunstner enn å arbeide med kunst synes jeg egentlig høres ganske merkelig ut. Som om det skulle handle om å være en slags flanør. Når det er sagt, ligger viktigheten av det å være kunstner på et plan som har å gjøre med det relativt åpne meningsinnholdet profesjonen innbyr til.
Anne Karin Jortveit
Da jeg oppdaget at jeg kunne være en type kunstner som som jeg selv definerte, ble det mye enklere å forholde seg til rollen kunstner; et sett av mer eller mindre definerte holdninger, som gjennomsyrer alt jeg holder på med.
Søssa Jørgensen
Ideen om at det kan være viktigere å være kunstner enn å lage kunst, tror jeg er veldig fruktbar. De fleste interessante kunstnere i dag arbeider på en måte der det ikke lenger er så lett å se hvert enkelty verk for seg. I stedet er verkene en del av en praksis, og ment å forholde seg til resten av kunstnerens produksjon, og i mange tilfeller også andres.
Gardar Eide Einarsson
Det viktigste er konseptet, og hva slags valg du som kunstner gjør innenfor rammen av det konseptet. Viktig eller ikke viktig, er ikke noe spørsmål. Jeg har aldri engang vurdert andre yrker.
Marian Abramovic
At kunstnere i dag titulerer vseg som forfatter, regissør, kurator osv. viser til en endring i kunstnerrollen. Har kunstnerrollen økt sin verdi, eller har den minket i verdi? Hva synes du om denne endringen?
På nittitallet var det få steder å stille ut for unge kunstnere, og mange stratet derfor gallerier og utstillingsprosjekter på egenhånd. I dag er fenomenet tatt opp i institusjonnene, og situasjonen har kanskje snudd til det motsatte. Det er på tide at institusjonene og kritikerne kommer på banen og viser ideologisk tydeligere ytringer.
Tone Hansen
Så lenge vi ikke ser så nøye på rollen, ser vi at individer har gjort en rekke forskjellige ting samtidig, til forskjellige tider. Verdien? Cimabue ble båret gjennom Firenze og feiret som en viktig person, hans rolle var viktig. Jeff Koons kommer på TV, hans rolle er viktig. Jeg tror det var like mange som ville bli som Cimabue, som det nå er som vil bli som Jeff Koons. Cimabue var en revolusjonær kunstner, han knakk Bysants. Vi vet ikke helt hva Koons gjør. Det visste de ikke om Cimabue heller, men de så at det var viktig. Om rollen i seg selv er viktig vet jeg ikke, men at noen kan stille seg utenfor, og gis frihet med tanke på hva de sier, er viktig. Straks man snakker om hva slags rolle dette er, så blir den kansje mindre fri. Derfor må det være flere roller, kanskje en for hver kunstner.
Stein Rønning
Å bruke titler skaper forventninger. Tittelen en kunstner bruker, bør samsvare med kompetanse og arbeidsområde. Jeg vet ikke om kunstnerrollen har blitt minfdre verdifull.
Toril Goksøyr
Kunstnerrollen har vel på en side økt sin status ettersom det å være kreativ eller skapende har blitt kapital. Jeg synes det er bra, og en nødvendighet at det å være kunstner har blitt vanskeligere å definere. Problemet er at kunstnere ikke har muligheten til å trenge dypt nok inn i stoff de tar for seg. Filosofi light, antropologi, sosiologi, politisk kurator, forfatter, regissør light osv. er ikke nødvendigvis like interessant som den egentlige versjonen. Jeg savner tyngde.
Lotte Konow Lund
Det er altfor stor fokus på kunstnerrollen i Norge, som om kunstnere skulle være så forskjellige fra andre folk. I en situasjon hvor alt kan være eller bli kunst, løser kunsten seg selv opp fordi det blir umulig å differensiere mellom kunst og ikke kunst. Problematiseringen og oppløsningen av kunstnersubjektet, er en del av en større kulturell mistenksomhet mot alle forsøk på å utsi noe konsistent om verden. Robert Pippin kaller det betegnende for borgeois self hatred, en negativ kulturell reaksjon på det borgelige samfunn som særlig plager den europeiske intelligensia. Antagelig vil først en større økonomisk rystelse, rense vekk denne typen ideologi.
Kjell Bjørgeengen
Hva som er viktig, er om kunsten er befriende eller undertrykkende. Det meste av kuratorkulturen ser jeg som en del av den fortsatte strategien i å forvandle mer og mer av kunsten, ikke minst avantgatrden, til reklame og personlighetssalg. Samtidig ser vi en tendens til å øke kontrollen av ungdom, arbeidsfrie og annet løst folk som iblant inkliuderer kunstnere, for å fremme lønnsslaveriet og den overfladiske kjendiskulturen.
Johannes Bergmark
Jeg vet ikke om kunstnerrollen har økt eller mistet sin verdi, og det interesserer meg vel ikke så mye heller. Jeg pleier ikke å si at jeg er kunstner men regissør, og det synes jeg passer så lenge det er forestillinger jeg lager.
Camilla Martens
Å titulere seg som kunstner sier ingenting om hva man holder på med, og tendensen til at kunstnere sprer seg over i andre roller i kunstsystemet, er både et signal om at apparatet rundt kunstproduksjonen ikke er bra nok, og at kunstnerrollen har mistet ststus.
Bjørn Bjarre
Denne endringen er et utmerket eksempel på at kunstnermyten var i ferd med å kvele seg selv og at kunstnere har behov for andre merkelapper for å kunne tenke fritt. Innad i kunstmiljøet har ikke kunstnerrollen så stor status, vi vet godt at det er lett å være en dårlig kunstner, men utad tror jeg fortsatt den bringer med seg et sus av frihet.
Beate C. Rønning
Behovet for å titulere seg er et sidespor. Da handler ens virke om egoet og ens anseelse utad, og ikke om ideene man forsøker å formulere. Når kunstneren inni oss løfter sitt forfengelige, skabbete hode, må den slås hardt nbed med en tung gjenstand, ellers repeterer man bare det siste man fikk applaus for, uansett hva man kaller seg.
Mikkel McAlinden
De fleste kunstnere vil nok mene at det å arbeide med kunst griper inn i måten man ellers lever på,
og at dette overskrider denne type rolle-tenkning. Det handler i stedet om eksistensielle, ideologiske og estetiske valg. Kunstnerisk praksis kommer dessuten til uttrykk på andre måter enn bare å vise fram flotte verk. Ikke alle arbeider med bilder slik tittelen billedkunstner tradisjonellt viser til. Hvem har ikke fått spørsmålet: Maler du? Muligens skal man med den største selvfølgelighet svare ja, og deretter beskrive ens siste tekstprosjekt.
Anne Karin Jortveit
Ingen i dag spør om hvem som fotograferte eller filmet verket. Jeg ville kanskje heller titulere meg som art director. Genibildet er borte, akkurat som myten om den lidende kunstneren. Det er et yrke som alle andre.
Anee Olofsson
Jeg synes det er flott at kunstnere tar mer ansvar, har mot til å komme seg ut av the deco-corner of society, og forstå kloden som sin arbeidsplass.
Dagmar Demming
At ens rolle innenfor kunstfeltet ikke lenger trenger å være hogget i stein, og at man lan ta på seg ulike oppgaver i forskjellige sammenhenger, er en av de viktigste aspektene ved kunsten i dag. Dette kommer fra en punka do it yourself holdning, der man ikke bare klager over det som mangler, men gjør det selv.
Gardar Eide Einarsson
Kunstnere arbeider foskjellig, og det er ikke bare en type karriere som gjelder. Hva ville du kreve av en vellykket kunstnerkarriere?
En vellykket kunstnerkarriere er å kunne arbeide med egne prosjekter på heltid. Jeg vil bli sett og hørt, og være med på å utvikle hva kunst skal handle om. Økonomisk vil jeg leve et verdig liv.
Toril Goksøyr
Jeg er imot karriere, jeg er for frihet!: Ytringsfrihet, utrykksfrihet, meningsfrihet, møtefrihet, dansefrihet etc. Hvem trenger en karriere?
Johannes Bergmark
Å ha en vellykket karriere høres bare mistenkelig ut for meg. Å tilfredstille alle forventede krav på vellykkethet, kan like godt slå andre veien.
Dessuten ligger det ofte mislykkethet bak ønske om lykke. For å ha en vellykket karriere må man ofte gå på akkord med seg selv, og det vil jeg ikke kreve av noen.
Bjørn Bjarre
1. Mer penger enn jeg behøver. 2. Anerkjennelse fra eksperter jeg respekterer og fra mennesker jeg bryr meg om. 3. Å kunne seg meg tilbake med stolthet for mine handlinger.
Anders Eiebakke
En karriere fordrer at man følger en progressivt stigende kurve, og avanserer gradvis både faglig og stastusmessig. Derfor ser man oftest to versjoner karriereløp: Mission Completed eller Mission Failed.
Det er ikke mange som går for en Flat-Liner strategi, selv om det er opplagt at en slik strategi vil gi opphavsmannen litt mer å gå på. Mission Aborted kunne man også med fordel sett flere eksempler på.
Matias Faldbakken
Vellykket er et feilaktig ord, som er myntet på en kunstners anseelse. Selv respekterer jeg kunstnere som stadig overrrasker meg - de er som regel ikke økonomisk vellykkede.
Mikkel MC Alinden
En livslang kunstnerkarriere er nok den mest vellykkede. Det er jo et hardt og krevende yrke.
Anee Olofsson
Å ikke miste nyskjerrigheten og medfølelsen, men holde seg i live mentalt og fysisk.
Dagmar Demming
Det viktigste er at arbeidet mitt blir akseptert, og at budskapet kan forandre noe i samfunnet. Hvis jeg oppnår dette, selv på det minste nivå, er jeg fornøyd.
Marina Abramovic
Etter endt akademiutdannelse har de fleste mye gjeld, og man har ulike strategier for hvordan man finansierer sin kunstproduskjon. Hvilke kilder er du avhengig av for å finansiere din produksjon?
For det første har jeg valgt å bo et sted hvor ikke alle penger går med til husleie og mat. Jeg har i løpet av relativt kort tid klart å tilegne meg det utstyret jeg trenger for å gjennomføre mine egne prosjekter, delvis gjennom prosjektstøtte, delvis ved å gjøre avtaler hvor jeg sitter igjen med noe av utstyret etter å ha jobbet på større sceneproduskjoner. Dettte gjør at jeg nå er relativt uavhengig av ekstern finansiering hvis det ikke dreier seg om spesiellt store prosjekter.
Hans Christian Gilje
Jeg har siden studietidene hatt forsørgerbyrde og har bestandig arbeidet full dag, bortsett fra en kort periode. Jeg har imidlertid hatt min egen kunstneriske praksis som del av og grunnlag for stillingene jeg har hatt. Det er en stor fordel hvis man kan ha det slik.
Stein Rønning
Jeg har vært og er selvsagt avhengig av stipender og arbeidsledighetstrygd for å slippe å måtte ta pengejobber på heltid. I tillegg er jeg tilknyttet et galleri, noe som selvfølgelig er en stor hjelp. Jeg har uansett et grunnprinsippp om å lage kunst med så lave produksjonskostnader som mulig, som skal kunne lages hvor som helst, og når som helst.
Lotte Konow Lund
På institusjonelt plan er det økonomiske rammeverket for billedkunstnere totalt umodennt og uprofesjonellt. Om man får betalt eller ikke er totalt tilfeldig, og som kunstner forventes det ofte at man jobber gratis, selv for prosjekter som involverer ekstremt meget arbeid, og hvor alle andre parter blir betalt. Kunstnere må forlange å bli betalt for arbeidet med ustillinger. De fleste av de store utstillingene mine har jeg tapt penger på. Jeg er avhengig av midler for mine utstillingsprosjekter. De kommer fra gallerier, museet eller utstillingsstedet, norsk eller nordisk offentlig hold, lokale offentlige midler fra stedet jeg stiller ut på i utlandet, private fond, og dessverre også av og til fra personlige lån.
Knut Åsdam
Offentlig støtte, jobb ved siden av, gratis arbeidstimer og goodwill fra industri og næringsliv. Klarer jeg å få inn en masse penger kan det bli en stor produskjon, har jeg lite penger får jeg nøye meg med et lite prosjekt eller kun en ide.
Hilde Rognskog
Salg, stipend, vederlag, honorarer, gaver, tips, bestikkelser, rike foreldre, en regnskapsfører og en eller flere mesener.
Bjørn Bjarre
I de små skandinaviske landene er vi helt avhengige av det offentliges støtte til kunsten. Utfordringen med både privat og offentlig kun stfinansiering, er at ingen går og savner kunst som ikke er laget ennå. Det krever to ekstra omdreininger å forerstille seg kulturen uten de verdifulle verkene som har vært med på å skape den. Og enda en omdreining for å vise kunstnere den tillit det er å betale dem anstendig, uten garanti for det umiddelbare resultatet. Det som dessverre ofte skjer i de skandinaviske landene er at man betrakter kunststøtte som en slags snill u-hjelp til de svake.
Beate C. Rønning
Jeg har foreløpig finansiert produksjonen min gjennom salg, utstillingsvederlag, skrive-eller oversettelsesjobber, men disse inntektene har i stor grad kommet fra utlandet.
Gardar Eide Einarsson
Kunstneren har blitt gjenstand for en type stjernestatus, som ellers har tilhørt andre arenaer. Hva synes du om at kunstnere blir stjerner?
Det er bra, uten dem virker natten svart og det blir umulig å navigere.
Stein Rønning
Man kan ikke sammenligne kunstnerstjerner med popstjerner, TV-personligheter eller filmstjerner. Det er mye mer low-key. Mange av de såkalte kunstnerstjernene har ikke et så fett liv. De går på en endeløs firmafest uten så mye penger.
Knut Åsdam
Kjedelig.
Kjell Bjørgeengen
Hvis en kunstner oppsnår stjerneststus, er det flott. Det er sikkert morsomt å være stjerne.
Camilla Martens
Stjerneststus sier mer om massemedia og kunstverdenen, enn om kunstneren og kvaliteten på kunsten. Stjernestatus er få forunt, og det er et rangeringssystem som de forskjellige kunstverdener er økonomisk avhengig av. Hvis man er så heldig å bli utpekt, og velger å spille med, er det tegn på næringsvett. Men de fleste billedkunstnere passer dårlig som stjerner fordi de veldig sjelden har råd til å leve som dem.
Bjørn Bjarre
Det er helt fint for meg at noen kunstnere blir stjerner. De er med på å bygge opp en større offentlighet omkring kunsten og gjøre premissene bedre for oss alle. De sørger bl.a for at vi er del av et internasjonalt samfunn.
Beate C. Rønning
Relativt sett tror jeg det er vanskelig å snakke om kunstnere som stjerner. Hvem er det som ikke blir gjenstand for stjernestatus for tiden? Antallet stjerner stiger på alle felt. Cellebiologer med speislae i Anthrax-toxinet er stjerner dè og, hvis du leser Science. Isolert sett er det for mange kunstnerstjerner til at man kan snakke om virkelige stjerner i den gamle betydningen. Kan man for eksempel kalle Carsten Hôller en stjerne? Knapt nok. Den generelle utviklingen av det vestlige fritidssamfunnet fører til at spesialisert culturetainment blir noe å henge fingrene i for en større og større hær av hyperrefleksive culturepeneurs med endeløs mengder fritid. Det kan igjen føre til at Carsten Hôller gjør et samarbeid eller ti med Miuccia Prada. Men hvem er det ikke som samarbeider med Miuccia Prada for tiden?
Matias Faldbakken
Jeg synes ikke kunstnere har blitt stjerner. Den dagen jeg ser kunstnere i kjendissidene i Dagbladet og VG, eller atelieret på mitt hjem siden i ukeblader, kan jeg besvare det spørsmålet.
Mikke McAlinden
Jeg føler iallfall ingen indignasjon over at kunstnere blir stjerner! Men det beste er at de blir det på grunn av den kunsten de gjør, og ikke så mye på grunn av hvem de er som privatpersoner. Man kan si veldig mye om årsakene til at noen kunstnere blir hauset fram, at det har med markedet og media å gjøre, at kuratormakten spiller inn osv. men uansett vil det å være kjendis kunne skape fruktbare diskusjoner og være medvirkende til at man diskuterer den kunsten som til enhver tid befinner seg i offentligheten.
Anne Karin Jortveit
Ja, hva skal man synes om det? Det fins jo stjerner innenfor andre yrker, so why not. Men det innebærer jo alltid en fare: "One day you`e in. Next day yourè out." Kortvarig hype er jo aldri bra! Men kan man lykkes i å være artister resten av livet, så er det jo hur kul som helst! Jeg tror ikke Andy Warhol hadde det spesielt kjedelig!
Anee Olofsson
Jeg elsker det! Enda en rolle å forvirre og leke med. Men det er egentlig ikke sant. Jeg har ennå ikke hørt at de har aukjsonert bort T-skjorter som kunstnere har brukt, sånn som de gjør med rockestjerner og filmstjerner. Det som teller til slutt er arbeidet, ikke personen.
Dagmar Demming
Det er lett å moralisere i forhold til dette, men jeg må si at det virkelig ikke plager meg noe særlig. For i det hele tatt å klare å fungere innenfor samtidskunstscenen, tror jeg tildels at man må forsøke å fokusere på det som er interessant, og se bort fra det som ikke er det. Man må nok se seg nødt til å forsøke å ignorere de aller latterligste aspektene ved denne scenen, og art celebrities er en av de tingene jeg føler er helt irrelevant for hva jeg forsøker å jobbe med.
Gardar Eide Einarsson
Hvis du ser på historien, vil du opppdage at alle disse tingene har skjedd før. Jeg tror at noen kunstnere har en annerledes karisma, en utadvendt en. De tiltrekker seg publikum på en annen måte og er i medias søkelys. Det viktige er ikke om noen er stjerner eller ikke, man må se etter kunstnerisk kvalitet. Leonardo da Vinci var på toppen av sin tid. Han hatet Michelangelo fordi han oppførte seg som en bonde, og tålte ikke at Michelangelo brukte parfyme og gikk i silkeskjorter. Michelangelo festet og oppholdt seg i det aristokratiske miljøet. Så på sin måte var han en stjerne slik som Damien Hirst eller Vansessa Beecroft er det i dag.
Marina Abramovic
Har du noen helter?
Innen kunstnverdenen er det noen navn som har inspireret meg. Det går på arbeidene de gjør og hvilke tanker og holdninger de har til det de holder på med. Làszlo Moholy-Nagy, Bill Viola og Doug Aitken. Ellers er jo David Lynch en helt da!
Hans Christian Gilje
Ikke lenger.
Stein Rønning
Bortsett fra Modesty Blaise, vet jeg ikke om jeg har noen helter. Noen mennesker gjør ting jeg respekterer høyt, for eksempel det å klare et eller annet til tross for at omstendighetene sier at det er umulig.
Lotte Konow Lund
For tiden er jeg imponert over de italienske mediaaktivistene som rapporterer fra Ramallah midt oppi de israelske overgrepene.
Kjell Bjørgeengen
Ja, f.eks Che Guevara, Marcel Duchamp, Karl Marx, Isidore Ducasse etc.
Johannes Bergmark
Nei!
Hilde Rognskog
Her er topp 5 anno 2002: 1. Malcolm X - The chicken has come home to roost - han brøt med sin kriminelle bakgrunn og deretter med Nation of Islam, ble rød sosialist og endelig Mann. 2. Rosa Luxemburg som nektet å kompromisse med høyresiden og stemte mot 1. verdenskrig, kritiserte Lenin, men sloss til hun stupte mot kapitalisme og for sosialisme. De mest tiltrekkende kvinnene er alltid venstreradikale. 3. Vladimir Majakovskij, en sky i bukser og en sterk rollemodell for alle frihetssøkende menn. Han nektet å akseptere at kunstnerisk frihet skulle underlegges revolusjonen han selv var en del av. Stalin pustet lettet ut da han skjøt seg i 1930 pga. kjærlighetssorg til en kvinne og til oktobberrevolusjonen. Den eneste kunstneren blant mine helter. 4. Leon Trotskij i læruniform på pansertokt under borgerkrigen mens han skrev noveller, kanskje den beste marxistiske tenkeren etter Marx, og en rar romantiker. 5. Stein Lillevolden fordi han vasker gulvene på Blitz 20 år etter at han var med på å overta huset. Han er kanskje den eneste nålevende nordmannen som fortjener å være helt, selv om han ganske sikkert misliker slikt.
Anders Eiebakke
Ja, de byttes ut hele tiden.
Mikke McAlinden
Foreldrene mine! De stiller alltid opp for kunsten min.,
Anee Olofsson
Ole Jørgen Næss, Louise Borgeois, Øyvind Fahlstrøm, Pipilotti Rist og Eija Liisa Ahtila.
Søssa Jørgensen
Heltene mine har utvidet friheten og gjennom det skapt skjønnhet.
Dagmar Demming
Innenfor kunstverdenen er det
mange jeg synes gjør eller har gjort bra ting, men det er likevel vanskelig å se på dem som helter, fordi det synes å innebære en slags beundring for deres personlighet eller liv, hvilket jeg ennå ikke har møtt så mage kunstpersonligheter som fortjener. Folk jeg synes har eller har hatt interessante kunstneriske praksiser, inkluderer Michael Asher, Adrian Piper og Dan Graham. Detr finnes jo også eksempler på folk som jeg synes har hatt et liv som virker interessant og som i stor grad overlapper med deres kunstneriske virke, som Martin Kippenberger, Marcel Proust og Marquis de Sade, men det betyr likevel ikke at jeg skulle ønske det var mitt liv slik man kanskje forestilller seg det man ser på som en helt.
Gardar Eide Einarsson
Jge har aldri hatt store helter. Jeg har mennesker jeg liker, og jeg har mennesker som påvirker måten jeg tenker på. John Cage var et menneske jeg ble inspirert av.
Marina Abramovic
90 - tallet har blitt kalt det privates tiår. Hva er tendensene i kunsten i dag?
Jeg tror en kritisk formalisme er på vei tilbake. I norsk sammmenheng spesielt, kanskje også troen på kunstverket. Institusjonen har blitt plukket fra hverandre i det uendelige, og institusjonskritikken og ideen om å utvide kunstrommet er kanskje over for en periode. Jeg håper å se kritisk orienterte kuratorer med tydelige og overraskende statements. Det er på tide å se hva vi vil med kunstrommet, og tenke gjennom hvor demokratisk rommet egentlig kan bli, uten å ende opp i underholdningsindustrien.
Tone Hansen
Vi er på vei inn i et slags babel om global/lokal, et spørsmål om forholdet mellom klasse og element. Vi e er i en situasjon der institusjonen kunst kanskje vil oppnå samme diskusjon som nasjonalstaten. Kanskje er vi på vei inn i en negativ dialektikk eller entropi, der typer orden faller fra hverandre og reformuleres. Det synes å medføre en primitivisering, man faller ned på mer grunnleggende nivåer og finner etnisitet, språk, tradisjon og felles skjebne som viktigere enn mer abstrakte konstruksjoner som institiusjon og demokrati. Man mister distanse og overblikk over komplekse sammenhenger, og ser bare det helt nære, det man har for hånden.
Stein Rønning
Jerg tror man kan si at verden er lei dekandanse. Aller helst vil jeg kunne forutsi at det vil bli et tiår der kunst markerer seg politisk, men vi er muligens for tett opp til nittitallet til det.
Lotte Konow Lund
Jeg er ikke enig i at 90-tallet var det privates tiår. Det var mye kunst som var sosialt orientert på 90-tallet, men det er kanskje en annen diskusjon. Som det neste spørsmålet viser, mener mange at det er en bevegelse mot mer offentlig politisk kunst. Jeg håpet det er tilfelle, men har ingen tro på at det blir mer langvarig enn sist, på begynnelsen av 90-tallet.
Knut Åsdam
I Norge har privatisering av offentlig virksomhet så vidt begynt og sosiale bevegelser som No Logo, har fått innflytelse. Dette har gjenspeilet seg i kunsten over lang tid, men det er først nå at kunstnere som arbeider i disse områdene er blitt aktuelle i en offentlig sfære. Derfor vil naturlig nok kunstnere som arbeider innenfor disse feltene bli trukket frem i lyset av diverse kuratorer.
Hilde Rognskog
Det er tydelig at det har blitt trendy å lage politisk kunst, og det synes jeg er bra.
Camilla Martens
For min del har det vært viktig å revurdere kjernen, for å ha meg selv med ut i en offentlighet hvor avstanden mellom subjekt og samfunn synes uoverstigelig. Strategien ble å starte med seg selv, juge minst mulig, håpe at det kommuniserte noe og spå bygge derfra.
Beate C. Rønning
Den viktigste tendensen er iøynefallende: Baudrillard tok feil da han på slutten av 90-tallet påsto at vi vil se mer av det samme, mer, mer det samme etter tusenårsskiftet. Det er åpenbart at vi ser mye av det samme, men mye er forandret og noe er helt nytt.
Dette tiåret er det første siden 30-åra der alt står på spill. Det er selvsagt ikke èn tendens i kunsten, men om jeg skal nevne èn, så må det være at den slites mellom individualisme og aktivisme. Kunsten har både blitt mer personlig, ofte i positiv forstand, og mer aktivistisk, ofte i negativ forstand.
Anders Eiebakke
Inntil Documenta XI er ferdig, men et par påfølgende år i kjølvannet, må man vel finne seg i at det på det store plan derier seg om politisk korrekt globalisering og oppløsning av det Euro/Amerosentriske, som diktert av Vesten selvfølgelig. Inn under dette som overskrift, er det plass til hvilke som helst fengende temaer, bare de er formulert av et representativt utvalg globaliserte kunstnere.
Matias Faldbakken
Forhåpentligvis et anti-objekt, anti-materialistisk tiår, der ideer og følelser står fremst i et verk, og ikke er noe man må lirke ut med sneglegaffel.
Mikkel McAlinden
Jeg håper virkelig vi ikke behøver å snakke om en tendens i kunsten i dag. Jo mer uoversiktelig og kompleks kunsten kan være, jo bedre! Å snakke for eksempel om det private versus det politiske blir vedlig ensporet. Dessuten blir slike definisjoner gjerne mer begrensende enn utvidende.
Anne Karin Jortveit
Jeg hørte at 90-tallet var tiåret for konspirasjon...
Dagmar Demming
Det virker som om det er en bevegelse bort fra det personlige, mot en nyfunnen interesse for kollektive former for politikk og måter å produsere mening. Vi har hatt en økning i engasjement i forhold til politiske grupper. Det er virker som om selve produskjonen av kunst i en del tilfeller også beveger seg mot en kollektiv produskjon og en interaksjon med andre, i form av forskjellige typer for samarbeidsprosjekter.
Gardar Eide Einarsson
Det store fenomenet i kunst i dag, er en slags fokus på mote. Denne kunstfashion-fashionkunst diskusjonen er åpenbar, og veldig påvirket av media. Det er på tide med en forandring, men jeg tror ikke vi er der helt ennå.
Marina Abramovic
Er kunsten i ferd med å bli mer offentlig politisk?
Hvis politikk defineres som verdivalg burde jo kunstnere ha noe å bidra med.
Hans Christian Gilje
Nei
Stein Rønning
Det er klart at med det kraftig voksende Frp og Oslobyrådets nulltoleranse mot tagging som eksempel, kan fort den minste visuelle ytring bli politisk. Den norske kunstscenen er gjennompolitisert i utgangspunktet via statlig styring av midler. Kunst viser seg å ha innflytesle over tid. Jeg tenker på hva Womens House i Los Angeles på syttitallet, har betydd for kunst og kunstnerrollen på nittitalet, både for kvinner og menn. Andre kunstprosjekter har vært med på å snu holdningen til Aids, kjønnsproblematikk og framvist politiske og økonomiske bakmenn. Jeg tviler på at kunst kan ha noen dirkete effekt på samfunet, men kunst er en del av samfunnet.
Tone Hansen
Vi har hatt 11. september, og voldsspiralen etterpå, samtidig som økonomien mer enn tidligere er på Vestens premisser. Jeg tror muligens at de politiske sakene som er gjeldende for kunstnere i deres respektive vestlige hjemland, blir presset frem på grunn av den globale politiske situasjonen nå.
Lotte Konow Lund
Jeg håper det. Men det sa de jo for ti år siden også.
Knut Åsdam
Forhåpentligvis, men jeg håper også at det blir mer inteligens i kunsten, ikke bare simple effektideer som kan designe en kunsthall eller gi unnskyldning for kunstnerens egofiksering.
Johannes Bergmark
Det finnes ikke et skille mellom privat og offentlig kunst. Kunsten har politiske elementer i seg, men har vel alltid vært offentlig. Det er diskursen rundt det private, som har vært tendensene de siste årene. Det er interessant å se dette i forhold til for eksempel Munch, og hans bruk av seg selv og sin livserfaring, sammenlignet med hvordan kunstnerne bruker seg selv i kunsten i dag. Hva ligger forskjellene i? Ja, kunsten er i ferd med å bi mer politisk i den forstand at fokuset er flyttet i forhold til kunstneres livserfaring. Når de som begynner på kunstakademiet har erfaring fra andre yrkesgrupper, vil dette gjenspeile seg i hva kunstnerne gjør. Det er et ledd i selvrealiseringsprosjektert til sosialdemokratiet Norge, som av enkelte er blitt definert som en ekstra stat i USA. Både industriene og individende i disse ststene befiner seg i en identitetskrise. Det som er diskutabelt i denne sammenhengen, er industriens og andres oppfatning av kunst, hvor de i mange tilfeller ikke er i stand til å holde tritt med det som skjer på kunstarenaen i dag.
Hlde Rognskog
Ja, men det er ikke nødvendigvis positivt: Størsteparten av den politiske kunsten er bekreftende og ute av stand til å fungere kritisk, hverken i forhold til seg selv som kunst, elleri forhold til samfunnet. En ny korrekt kunst vokser frem på skuldrene til den problematiske og konfliktsøkende kunsten.
Anders Eiebakke
Hvis man tenker seg en kunst som er mer utandvendt, så håper jeg det. Det er vanskelig å være politisk i kunsten, men at den eksisterer og bryter betrakterens vanetenkning, er i seg selv en politisk handling.
Mikkel McAlinden
Jeg regner min egen praksis som politisk og tror ikke jeg ville føle at det var særlig mye vist i å arbeide med samtidskunst, dersom det ikke hade en politisk fukjson. Den tremger ikke bygge på en klisjepreget forståelse av hva en politisk handling er, men snarere forsøke å arbeide med en forståelse av en politisk eksistens, som tilstendeværende på et mikronivå, og som utgjør og inkluderer en tilstedeværelse i en større kontekst.
Gardar Eide Einarsson
Jeg er enig i at vi burde komme i kontakt med virkeligheten. Vi løper omkring mer enn noensinne, og lager vår egen globale miks. Men den isolerte kunstneren som ikke egngasjerere seg i politikk, finnes også. Under 2. verdenskrig, malte Henri Matisse bare blomster. Det var hans politiske engasjemenet.
Marina Abrmiovic
Kan kunsten påvirke politisk, og i så tilfelle hvor er oppgavene?
Kanskje vil en kunst som gjør noe med hvordan vi ser det økonomiske systemet være viktig. I så tilfelle må kunstenere vite noe om økonomi: på ordentlig. Da er vi tilbake ved utgangspunktet, hvordan er kunstutdanningen? Kan du male det økonomiske systemet? Vet du hva det er? Kan du fotografere det? Indirekte, som, erkjent av et individ?
Stein Rønning
Jeg synes det konvensjonelle utstillingsformatet er lite effektivt for fdirekte politisk påvirkning i samfunnet, hvis man er ute etter aktivitet som fører til en forandring, og ikke bare en liten påvirkning av opinionen. Kunstrommet er likevel et fint forum forpoltitisk samfunnsaktivitet, enten dette innebærer produskjion av kunst, utstillingsprosjekter, gruppekativiteter, debatt eller organisering av politisk aktivitet. Men billdekunsten har et stort problem i forhold til publikum, fordi så stor del av publikummet er kunstprofesjonelle selv. Jeg kan i alle fall si at utover hva man kan gjøre personlig, kan kunsten gjennom sine fagforeninger yte mer politisk press, vedrørende samfunnsmessige saker som ikke kun angår kunstnerne.
Knut Ådsdam
Kunsten, min egen inkludert, kan virke politisk ved at den kan vise at verden ikke er en gitt størrelse, men kan foandres. Siden kunst ofte peker på nyfortolkninger av verden, kan den ha en politisk funkjson i den forstand at den åpner for refleksjon over forholdet mellom meningsproduksjon og virkelighet, i vid forstand. Den kunsteriske virksomheten gis en grad av individuell frihet, siden kunsten i en forstand fredes og ikke stilles til ansvar. Men dette er igjen en negativ frihet som gjør at offentligheten ikke trenger ta den alvorlig. Mangel på offentlig kritikk og diskusjon av kunsten i norsk presse, er påfallende. Så om kunstnerne politiseres innenfor et ikke offentlig område, har det svært liten effekt. Oftest er kunsten politisk ved å fetisjere omverdenen, og lage blendverk som tildekker mer enn den avslører virkeligheten. Kunstnerens mulighet til monopolprissetting, (unike varer), bidar til at kunstnere som gruppe har vanskelig for å opptre politisk fornuftlig, men blir stående i et individualisert forhold til omverdenen. Selvfølgelig kan kunstnere opptre politisk progressivt, men da er det ut i fra en individuell politisk overbevisning og ikke ut fra at de tilhører gruppen kunstnere. At kunstscenen blir arena for politikk kan virke politiserdene på enkelte kunstnere, men jeg tror også man ufarliggjør politikken ved å gjøre den til objekt for kunsten. Det ender i en mer raffinert form for blendverk hvor politikken trekkes inn i et midre farlig område. Der alt er tillat, kan man også tillate seg å være politisk radikal, jf. Documenta 11, uten å bli politisk farlig. Jeg har mer tro på kunstnere som bruker sin posisjon til å markere et politisk standpunkt, enn til å integrere politikken i kunstverket, siden resepsjonen av dette i vårt samfunn, hele tiden ufarliggjør og tar opp i seg et potensiellt kritisk standpunkt. Jeg har en viss tro på å lage kunst som om den kapitalistiske produskjonsmåten allerede var opphevet, men med en klarhet om de nødvendige begrensningene et slikt forsøk måte ha. Det er påfallende hvordan begreper som brukes til å beskrive kunsten nå om dagen, kan leses som rene refleksjoner av abstrakte kapitalbevegelser.
Kjell Bjørgeengen
Kunstens eksperimenter rundt politisk påvirkning har ofte vært interessante, men er stort sett uten reell påvirkningskraft. En av kunstens oppgaver, som også er politisk viktig, må være å fortsette å rekruttere talent, og opprettholde seg som et attraktivt sted for fri refleksjon og diskurs, slik at ikke arkitekturen, filmen og designen stikker av med alt, og gjør commodities ut av det.
Mikke McAlinden
Absoutt. Det blir tydelig når vi ser hvordan diktatorer bannlyser kunst når de føler seg truet. Kunsten forfører til frihet, og det er farlig. Det finnes ingen spesifikke opgaver: All kunst er politisk, og/eller kan bli brukt i kampen mellom ideologier.
Dagmar Demming
Der jeg tror kunst virkelig kan ha en funksjon, er som en del av en grunnleggende diskusjon om politikk og etikk, og som en kritikk av, og opposisjon mot hegemoniske strukturer. I en situasjon der former for undertrykkelse blir mer og mer avanserte og subtile, og der Althussers Ideologiske Stats Apparater synes å fungere nesten helt umerkelig, er et forum for denne typen grunnleggende kritikk kanskje viktigere enn noen gang.
Gardar Eiden Einarsson
Jeg tror ikke kunsten kan påvirke politisk, og i så tilfele minimalt. Politikerne driver med dirty games. Å være politiker er det styggeste yrket som finnes. Hra du noen gang sett vakre politikere? Ikke jeg. Politikk handler mest om spill, løgner og kompromiss. Kunstnere kan gjøre offentligheten klar over visse politiske situasjoner gjennom sine kunstverk, men det forandrer uansett ikke mye. Jeg tror musikk har en større påvirkningskraft enn billedkunst.
Marina Abramovic
|